Reinsjakta 2019

I år har vi som mange av dere kanskje har sett, vært på villreinjakt. Vi har hatt kort på dyr for en del år tilbake også, men dessverre ikke sett eller fått dyr. Denne gangen derimot, hadde vi jakthell med oss – og fikk høste flott fangst ned fra fjellet.

Vi hadde kort på Sunndal, og kjørte inn via Gjøra. Verken jeg, (Viola) eller Kristian hadde vært på Sunndal tidligere, men fikk høre at det var mye stein i terrenget. Vi var litt spente på hvordan det skulle gå, med tanke på at Kristian hadde operert begge knær, og stein kan bli ganske tungt å gå på over tid – særlig om det ble fangst og tung sekk.

Vi hadde satt av en hel uke, og dro inn dagen før jaktstart. Med full sekk ble det en tung start på ca 4 timer i motbakke opp mot Lågtangan. Vi fant en fin teltplass litt i le for den verste vinden. Vi hadde egentlig planlagt å slå telt på 1700 moh enda lengre inn i fjellet, men med værmeldinger opp mot 15 m/s ga vi oss litt tidligere på 1400 moh.


    Endelig ferdig med tung oppakning i bare oppoverbakke!

Så var dagen kommet, jaktstart 20. september. Kl 06 var vi i farta oppover fjellet, og hadde planer om å gå langt å speide mye. Her fikk vi bekreftet det vi var fortalt i forkant, det var stein overalt! Vi gikk i timesvis på stein, og så på vakre fjell. Det er ingen tvil om at vi lever i verdens vakreste land.

               På Høgtangan var det ca 1800 moh, og vi ble målløse av den kraftige vinden. Når vi kom opp på toppen var vi på kanten helt ved et stup hvor du så rett ned – og vinden suset og du hørte nesten den snakke. I et  øyeblikk ble jeg litt rørt, for det er så fint å få oppleve naturen. Du kan nesten ta og føle på de sterke kreftene fjellet har, og det gir en liten påminnelse at du skal ha respekt for fjell, vær og vind.

Hundene syntes også det var godt å komme seg til fjells, og fikk trent støttemusklatur med mye balansering på steiner. Jeg hadde håpet det skulle gå bra mtp. potene deres, og med gode potesokker fra Non-stop ble det verken slitte eller såre poter!

 Første dag gikk mot slutten, og vi hadde ikke sett et eneste reinsdyr på noen av fjellene så langt kikkerten kunne se… Vi hørte fra flere at det var svært lite dyr observert. Dagen etter posterte vi litt mer i starten, og fikk høre at det var 15 jegere lengre inn i fjellet der hvor vi var første dagen. En liten flokk på 5-10 dyr var observert, samt at oppsyn hadde sett 3 bukker på en isbre kvelden før. Generelt virket terrenget relativt tomt, og det var heller ingen østavind, som igjen gjorde at dyrene ikke ville trekke inn mot vårt terreng.  Vi jaktet en tredje dag uten å se noe som helst annet enn flotte fjell, stein og noen andre jegere – og tok en vurdering ut i fra forholdene samt værmelding som meldte stiv kuling og mye nedbør dagen etter at vi ga oss og heller satset på fellesjakta med mindre vinden endret seg.

 Det ble en bratt tur ned, og det var godt å komme ned til bilen samtidig som det var synd vi ikke så noe. Men uansett hadde vi hittil fått en utrolig naturopplevelse jeg ikke ville vært uten!

1.september ble det klart for runde 2, og fellesjakt. Vi tok turen til Lesja, og her var det et helt annet terreng. Det ble som natt og dag og gå til camp kontra Sunndal, og jeg var allerede i godt mot. Vi hadde vært på samme plass med en god venn på reinsjakt helt tilbake i 2012, så det var morro å komme tilbake til en kjent plass. Her ankom vi også dagen før vi kunne jakte, og hadde god tid på å finne oss en plass å slå telt.

  Vi fant oss en fin og oversiktlig plass og ladet opp til morgendagen!

 Med vekkeklokka på til 04, nøt vi en kopp kaffe 04:30. Hundene syntes det enda var litt for tidlig og koset seg i jervenduken.

   Det ble en lang dag, og vi gikk i 10 timer, fortsatt ingen dyr å se. Da vi kom tilbake til teltet oppdaget vi at det var her reinsdyrene hadde vært idag, og vi så en jeger begynte å smyge seg ned en kant. Vi sneik oss frem og der var det en liten bukkeflokk på 10-15 dyr, men ca 3 jegere som stilte på dyra. Det ble skutt en bukk, og flokken begynte å springe og røre på seg. Jeg prøvde å følge på, kom meg på 400 meter før de dro over elva i et terreng vi ikke kunne jakte på. Synd, men veldig spennende. Vi kunne se flokken fra teltet helt til vi la oss.

Dag 2, og vi hadde veldig god tro på at vi skulle få se mer dyr idag. Vi startet rolig, og hadde planlagt en dag rundt om området ved teltet i håp om at det skulle komme dyr trekkende fra fjellet på nabo terrenget. Og ganske riktig, rundt kl 12:00 så vi en stor flokk på ca 400 dyr langt, langt unna. Det ble omtrent 3 timer med speiding før de trakk over elva og kom på jaktbart terreng. Her var det en annen jeger i forkjøpet og de ble jaget oppover i terrenget.  Her ble flokken delt opp. Vi fulgte på. Jeg hadde et par «nesten» muligheter men dessverre var det annen jeger i front og dyrene forsvant i et søkk og ble borte. Det hadde vært noen intense timer, og vi hadde bare spist 2 brødskiver til frokost. Siden vi bare hadde planlagt en rolig dag hadde vi lagt igjen stormkjøkken og real turmat i teltet, men det er utrolig hvordan kroppen glemmer alt når det virkelig gjelder og setter inn et ekstra gir.

  Her er dyrene på andre siden av elva, og de nærmet seg sakte men sikkert.  Her var de på vei mot meg, en jeger til høyre. Dyrene gikk så til høyre og ble borte..

Vi trodde sjansen denne dagen var gått, og begynte å tusle mot teltet. Plutselig kom det dyr mot oss, men de fikk ferten av oss – og løp fra igjen… I det samme øyeblikk møtte vi på en hyggelig jeger som ba oss på en kopp kaffe. Det fristet veldig, og vi satte oss ned. Det tok ikke mange minuttene før vi oppdaget en annen flokk nederst i bakken, på vei oppover delvis mot oss. Da ble Kristian igjen, mens jeg lå på sprang over haugen slik at de ikke kunne se meg, og la meg ned ca der hvor vi trodde de ville komme opp. Og ganske riktig så kom de opp like ved meg. først gikk de fra meg, så rett mot meg, så begynte de å gå over haugen og ingen skuddsjangse på de første. De gikk ganske fort, og helt tett. Siktet da bakerst i håp om å få en sjanse her, og plutselig løp det ei simle ut av flokken og stilte seg til perfekt. Da slo jeg til, og kjente hjertet mitt slå et ektra hopp. Kl 17:15 ca var drømmen min gått i oppfyllelse. For en dag! For en situasjon. Jeg er ydmyk, takknemlig og utrolig glad for å få muligheten til å felle et så vakkert dyr. Dette var virkelig helt ubeskrivelig.


Så begynner selve jobben. Jeg hadde bare vært med på utvomming og flåing èn gang tidligere, men øvelse gjør mester. Grovpartering var første gangen for oss begge, men det gikk bra det også.

    Sekken lastet med hals,frembein og ribbein. Lykkelig og klar for å gå til teltet. Med bare 2 brødskiver i magen, en brekt finger fra dagen før og jobben utført var det godt å endelig komme til teltet. Vi hadde brukt noen timer fra dyret var felt til vi kom oss tilbake, og etter en god porsjon real turmat krøp vi inn i soveposene og snakket om dagen som hadde vært. Plutselig hører vi noen rare pustelyder, og åpner teltet. Der kommer en flokk reinsdyr forbi teltet og nedover mot elva. For en avslutning på dagen… For ikke å snakke om den utrolig fine soloppgangen vi fikk på hjemreisedagen. Det var prikken over i’en for turen vår, og jeg kjente på at jeg var rørt, og så lykkelig for de fine dagene i disse flotte fjellene. Det er ikke mye som slår høyfjellet…

    

Så var sekken pakket. og det var klart for ca 2,5 time gange ned mot bilen. Takket være hundenes kløv til alle småtingene vi hadde fikk vi bært med alt på en tur. På vei ned fikk vi også såvidt se noen gevir titte over fjellkanten.

  Tung sekk på 40 kg Perfekt skudd i hjerte/lunge. Skinnet er allerede sendt sørover for garving.  Etter mørning ble kjøttet delt opp, vakumpakket og fryst. Hjertet er saltet og skal røkes til deilig spekemat vi kan nyte. 

Og her er da sluttresultatet. Selvskutt entrecôte av reinsdyr, og mange deilige middager vi kan nyte både til helgekos og høytid.

Dette har uten tvil vært den beste jaktopplevelsen jeg noen sinne har hatt, og jeg sitter igjen med minner for livet, og lengter allerede tilbake. Jeg er som sagt utrolig takknemlig for å ha fått denne muligheten, og krysser fingrene for å få jakt neste år også.

Takk moder jord, for at jeg fikk høste dette vakre vilt av deg.

Viola